Jakten på Karman

Fredsprisvinner Tawakkol Karman og fotograf Espen Rasmussen i Paris.

Det skulle være en grei oppgave: Fly til Washington D.C. og møt Karman der. Hun skal treffe organisasjoner og snakke om forholdene i Jemen. Følg henne i noen dager.

Jeg satte meg på flyet til USA med en god følelse. Endelig kunne jeg legge organisering bak meg og konsentrere meg om fotograferingen – trodde jeg…

Da jeg landet i Washington D.C., dukket det opp en tekstmelding fra Jessica på Nobels Fredssenter på telefonen min:

«Hei Espen! Vent på flyplassen. Karman har bestemt seg for å fly videre til New York i kveld, muligens for å være der eller muligens for å reise videre.»

Det var starten på jakten på Karman som skulle vise seg å vare i seks dager.

Etter mange telefoner møtte jeg henne på flyplassen. Det viste seg at Karman skulle videre til Doha i Qatar. Nye biletter måtte bestilles og jeg klarte akkurat å komme meg på samme fly som henne. Turen fra Oslo til USA hadde tatt ti timer, nå lå det 15 nye reisetimer foran meg.

Vel fremme i Doha, mistet jeg henne av syne. Hun hadde fortalt meg om hotellet hun skulle bo på. Hun svarte ikke på telefon, så jeg ba taxisjåføren kjøre meg dit. Men Hilton var en byggeplass, det var ikke åpnet ennå. Og Karman var som forduftet. Tekstmeldinger til Nobels Fredssenter og kontakter i USA førte til slutt frem. Jeg fikk tak i henne på telefon.

Sms fra meg til Nobels Fredssenter: «Jeg fikk endelig tak i henne, hun er på hotellet sitt, men visste ikke hva det het, så hun ringer meg tilbake – håper jeg.»

Neste morgen dro jeg til hotellet hennes og ventet i resepsjonen. Og jeg ble med henne da barna hennes kom på besøk. På kvelden skulle hun delta på TV-stasjonen Al-Jazeeras 15-årsjubileum. Men da jeg var klar for avreise, var hun forsvunnet. Inn i taxi og lete etter konferanselokalene hvor jubileet var. Heldigvis fikk jeg kontakt med en i TV-stasjonen som guidet taxisjåføren til rett sted.

Samme natt fløy vi videre til Paris. På Charles de Gaulle var alle mobilene til Karman tomme for strøm. Og vi visste ikke hvilket hotell hun skulle bo på.

Sms fra meg til Nobels Fredssenter: «Landa i Paris. Vet ikke hvilket hotell de skal på, ikke hvem som skal hente dem og alle mobilene uten strøm.»

Etter en time med lading og utallige telefoner, kunne vi endelig sjekke inn på hotellet i Paris. De to neste dagene hang jeg på så godt jeg kunne. Enkelte ganger glemte hun meg bort og jeg mistet muligheten for bilder, andre ganger fikk jeg delta på hele møter.

Og selv om erfaringen med Karman var lettere kaotisk, er det en ting som er sikkert: Hun er et arbeidsjern, står ikke stille, men beveger seg konstant. Fra land til land. Fra møte til møte.

Sms fra meg til Nobels Fredssenter fredag morgen: «Mornings. Fikk takk og pris gjort videointervju med henne sent i går kveld, så da var det i boks.»

/Fotograf Espen Rasmussen/

Reklamer

Om Nobels Fredssenter | Nobel Peace Center

Nobels Fredssenter presenterer Alfred Nobel og fredsprisvinnernes virksomhet, og arbeider for å fremme refleksjon og debatt om temaer knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Facebook: Nobels Fredssenter Facebook page in English: Nobel Peace Center Twitter: @Fredssenteret YouTube: http://www.youtube.com/user/NobelPeaceCenter
Dette innlegget ble publisert i Fotografen, Nobels fredspris 2011, Tawakkul Karman og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s