Venting i Liberia

Time etter time med venting på presidentens VIP-rom med en TV som viste bilder av realitykjendiser i snøstorm.

En mann som ikke snakket serverte meg kaffe mens jeg tilbragte timesvis på VIP-rommet til presidenten i påvente av å ta portretter.

Alt er klart for president Sirleaf som skal tale på direkte tv til nasjonen, noe forsinket selvfølgelig.

Siste video er redigert. Det markerer for meg slutten på noen intensive uker med jobbing for Nobels Fredssenter. De siste 14 dagene har jeg jobbet dagtid i VG og kveldstid med materialet til utstillingen. Jeg har redigert videomaterialet fra møtene med Sirleaf, Gbowee og Karman som nå er satt sammen til ti minutters intervjuer.

Følelsen av å jobbe tett opp mot deadline (under en uke til utstillingen på Nobels Fredssenter åpner), er god. Personlig liker jeg tempo og press, da får man virkelig gjort ting.

Press hadde jeg også på meg når jeg reiste til Liberia for å møte president Sirleaf og Gbowee. Jeg hadde ti dager på meg for å få bilder av de to vinnerne samt en reportasje som skulle beskrive landet i dag.

Avtalene med president Sirleaf og Gbowee var i boks før ankomst til Liberia. Men det viste seg raskt at den planene måtte forkastes. Med presidentvalg uken jeg var der, var byen full av internasjonale medier som alle ville ha en bit av de to fredsprisvinnerne. Dermed måtte jeg konkurrere om sårt tiltrengt tid med alt fra Al Jazeera til Svensk TV og japanske aviser. Jeg ble en gjenganger på presidentens pressekonferanser…

Gbowee har på mange måter opplevd det samme som Karman fra Jemen, de var aktivister som etter å ha blitt tildelt fredsprisen, plutselig har havnet i verdens søkelys. Jeg forsøkte å henge meg på henne de første dagene, men hun forsvant like fort som hun dukket opp.

Tre timers venting mens hun holdt seminar, førte til to minutters fotografering. Fire timers venting ved bardisken på en kafe, endte med et bilde på gårdsplassen før hun reiste hjem. Og portrettet jeg gjerne ville ha av henne, tok jeg i bildøren hennes i det hun hastet til et nytt møte og for deretter å forlate Liberia.

Hun er en av de mest målrettede, veltalende og overbevisende kvinnene jeg har møtt. Hver eneste dag mens hun var i Liberia, brukte hun mange timer på å snakke til unge jenter om hvordan man kan komme seg frem som kvinne, hvordan kjempe for likestilling og kampen mot vold.

De siste dagene jobbet med å få til avtaler med president Sirleaf. Jeg deltok på mange pressekonferanser, og ble veldig godt kjent med VIP-loungen hennes.

Turene inn og ut av utenriksdepartementet (det er der Sirleaf har kontorer, Taylors palass er fortsatt ubrukerlig etter år med krig og forfall), tok også sin tid.

Først ID-sjekk ved gjerdet som omringer departementet. Deretter ID-sjekk og gjennomgang av utstyr ved inngangen til bygget. Så rundt ti minutters venting på den eneste heisen som virket.

Vel oppe i 5. etasje (der hennes pressesekretær holder til), var det venting på å bli fulgt opp til 6. etasje der presidentkontoret er. I 6. etasje var det ID-sjekk, full gjennomgang av utstyr, testing av utstyr, metalldetektor og deretter eskortering inn til VIP-lonsjen. Der tilbragte jeg time etter time, og håpet på å få litt tid sammen med presidenten til fotografering.

Og timene med venting sammen med en vert som sørget for litt lunken kaffe, gjorde at jeg til slutt fikk fem minutter til å ta portrettbilder av Sirleaf, inne på hennes konferanserom. Tidligere den samme uken hadde jeg fått et kvarter til å gjøre et videointervju med henne.

Nå er det gått to uker siden ventingen på presidentens VIP-rom. Bildene er for lengst levert Nobels Fredssenter. Lørdag trykket VG Helg bildeserien min om Karman fra Jemen.

De siste dagene før åpningen vil gå med til å se fotografiene komme opp på veggene i 2. etasje på Nobels Fredssenter. Det har vært noen vanvittig intensive uker, med venting, frustrasjoner, oppturer og nedturer.

Men når jeg nå ser gjennom bildene, er jeg en fornøyd fotograf. Bare det å ha fått tilbringe tid sammen med tre Nobelspris-vinnere er noe som vil stå igjen som et høydepunkt.

/Fotograf Espen Rasmussen/

Advertisements

Om Nobels Fredssenter | Nobel Peace Center

Nobels Fredssenter presenterer Alfred Nobel og fredsprisvinnernes virksomhet, og arbeider for å fremme refleksjon og debatt om temaer knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Facebook: Nobels Fredssenter Facebook page in English: Nobel Peace Center Twitter: @Fredssenteret YouTube: http://www.youtube.com/user/NobelPeaceCenter
Dette innlegget ble publisert i Ellen Johnson Sirleaf, Fotografen, Leymah Gbowee, Nobels fredspris 2011 og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s