Det er en stor dag når jeg endelig kan ta med modellen til Fredsprisutstillingen ned til Fredssenteret. Dette er det niende året jeg har fått lov til å jobbe med Fredsprisutstillingen. Mitt utgangspunkt er alltid: Hvilken type nysgjerrighet vil vi at publikum skal ha når de kommer inn i utstillingen?
Det er alltid en morsom og spennende prosess å komme fram til utformingen av utstillingen som helhet, hvilke elementer som skal være med, og hvor de skal plasseres. Hvilken fargepalett skal vi bruke, og hvilke materialer?
Detaljer fra utstillingsmodellen. Foto: Christine Lohre.
Da vi laget utstillingen om Obama [http://www.nobelpeacecenter.org/utstillinger/obama-a-call-to-action/] ville vi at publikum skulle komme på studiebesøk. Vi bygget et slags bibliotek, hvor publikum kunne fordype seg i de ulike temaene i utstillingen. Det ga rom for drøfting av sammenhengen mellom Alfred Nobels samfunnsengasjement og bøkene han leste, og hvordan Barack Obama har fordypet seg i de samme temaene i vår tid.
Utstillingen om Liu Xiaobo året etter [http://www.nobelpeacecenter.org/utstillinger/i-have-no-enemies/] hadde helt andre romlige utfordringer. Da laget vi en stor åpen plass som kunne minne om Den Himmelske Freds plass. Den hadde en himmel av kinesiske aviser over seg, avissider som ikke nevnte ham med et ord. Da var det fraværet av ord, fraværet av fredsprisvinneren vi ville ha fram. Vi illuderte et tomrom.
Skisser av utstillingen.
I år vil vi både gi publikum et nærbilde og få innblikk i det store bildet samtidig. Barns rett til utdanning og kampen mot barnearbeid. Det henger sammen. Jeg leste om en pakistansk gutt på tolv år , som var så stolt for han kunne fem hundre mønstersanger til teppeveving utenat. Jeg tenkte at med en sånn kapasitet kunne han bli hva som helst, programmerer, matematiker, musiker…
I forarbeidet snakket vi først om flyvende bøker. Men så tenkte jeg at flyvende boksider er som flyvende tepper. Dette viser at tankene og ambisjonene er frie og kan være høye som himmelen. Med både flyvende boksider og flyvende tepper kan man illustrere mønstrene i tepper og ord og vise en parallell, en rikdom i fantasi og kreativitet.
De flyvende teppene i utstillingsmodellen. Foto: Christine Lohre.
De flyvende teppene vil både «fly» i taket og ha «landet» på gulvet. Foto: Christine Lohre.
Det bør være rom til refleksjon i å sitte på de flyvende teppene der hvor de har «landet» på gulvet. Eventuelt lytte til lydspor av møntersanger og lek. Det har vært viktig å snakke til mindre barn gjennom farger og en leken utforming. Og det bør være et godt rom for undervisning for ungdom.
Bildene til Lynsey Addario vil være utstilt langs alle veggene rundt sitteelementet i midten av rommet.
//Christine Lohre, scenograf og utstillingsdesigner// www.christinelohre.no