Endelig!

Åtte ukers intenst arbeid er over – og nå kan publikum oppleve en helt enestående utstilling om årets fredsprisvinnere Malala og Kailash.

Malala og Kailash åpnet Fredsprisutstillingen 2014. Foto: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter

Det var fullt hus på utstillingsåpningen, alle var begeistret, fredsprisvinnerne holdt rørende taler – en uforglemmelig kveld for dem som var til stede.

«It is an honour to receive this precious award. I am feeling empowered. I will continue this campaign until I see every child in school. Lets bring change»
Malala Yousafzai, 11.12.2014

«It’s amazing experience to visit this place. Let us march from darkness to light from here on now»
Kailash Satyarthi, 11.12.2014

Malala og Kailash signerte begge gjesteboken. Foto: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter

Velkommen til alle i dagene som kommer!

//Bente Erichsen, direktør//

Malalas skoleuniform – et symbol på retten til utdanning

10. oktober ble det kjent at Malala Yousafzai ble tildelt årets fredspris sammen med Kailash Satyarthi. Nøyaktig to år tidligere, 10. oktober 2012, svevde skolejenta Malala mellom liv og død. Dagen før hadde hun blitt skutt av Taliban, nå gjennomgikk hun livreddende kirurgi.

I arbeidet med årets Fredsprisutstilling har fredsprisvinnerne selv generøst bidratt til utstillingen. I dialogen med Malala og hennes familie foreslo hun at vi kunne få låne skoleuniformen hun hadde på seg da hun ble forsøkt drept av Taliban.

På utstillingsåpningen 11. desember fikk Malala se sin blodige skoleuniform utstilt for første gang. Foto: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter.

Vi er dypt takknemlige for at hun ville låne oss uniformen. Varsomt er den blitt fotografert og fraktet fra hjemmet hennes i Birmingham til Oslo, og den vises som en del av Fredsprisutstillingen: «Uniformen er en viktig del av mitt liv, og nå vil jeg vise den frem til andre barn og til folk over hele verden. For det er min og alle barns rett til å gå på skole; og det må vi ikke glemme», sier Malala Yousafzai, i et intervju gjort for årets Fredsprisutstilling.

Malalas skoleuniform forteller mange historier. Den forteller historien om skolejenta Malala, om jenta som vokste opp på en skole og som hadde skolen som lekeplass. Fra hun var to-tre år ruslet hun rundt i klasserommene på skolen hvor faren var lærer og rektor.  Den kongeblå uniformen forteller også historien om den stolte unge skolejenta på 15 år: «Skoleuniformen er veldig viktig for meg når jeg var på skolen – det å gå med skoleuniformen fikk meg til å føle at ja, jeg er skoleelev, jeg gjør det i praksis». Slik er uniformen et viktig symbol på Malalas kamp for retten til å ytre seg fritt, og retten til å gå på skole.

Men den blodige uniformen forteller også den brutale historien om Malalas motstandere, og angrepet hun ble utsatt for. Men Taliban klarte ikke å stoppe Malala. Hun overlevde angrepet: «For meg er ikke 9. oktober dagen da jeg ble skutt. Det er dagen da jeg overlevde. Jeg er i live, jeg overlevde, og min sak overlevde» – sa Malala da A-magasinet intervjuet henne i fjor.

I dag fortsetter Malala kampen for jenters rett til utdanning. Slik er uniformen et viktig symbol på at kampen fortsetter.

Det er første gang skoleuniformen nå vises offentlig. Selv sier Malala at skoleuniformen er en viktig del av hennes liv. Det er vårt ønske at historien den forteller skal bli en del av manges liv: Vi er alle Malala.

Det var også stor interesse for Malala og skoleuniformen i mediene, her er noen eksempler:
Time.com: Malala Yousafzai Unveils Bloodstained Uniform From Taliban Shooting
Dagsrevyen: Malalas skoleuniform utstilt
Aftenposten: Malala ser uniformen utstilt for første gang

//Liv Astrid Sverdrup, utstillingssjef//

Aktivitetsløype i Fredsprisutstillingen

Med en gang vi fikk vite at den nye Fredsprisutstillingen skulle handle om barnerettigheter, var det mange tanker i formidlingsavdelingen. Vi delte ut en familieguide da vi viste utstillingen Hva spiser verden?, og det var utrolig gøy å se barna guide voksne rundt utstillingen fra bilde til bilde. En aktivitetsløype! Men hvordan snakker vi om barnerettigheter til barn? Hvordan kan barna utforske utstillingen, lære om et viktig tema og samtidig ha det gøy?

Malala og Kailash treffer du med en gang du kommer inn på Fredssenteret, og her ved den gule disken får alle barn en aktivitetsløype.

Det har vært mange runder med korrekturlesing og endringer. Vi tok utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, men også i to inspirerende barn. En 11-år gammel Malala skriver dagbok på internett der hun forteller at hun ikke får lov til å gå på skole. Det er jo urettferdig! Og en 6-år gammel Kailash treffer en gutt som sitter og pusser sko. Hvorfor jobber han i stedet for å gå på skole?

Ta med aktivitetsløypa hjem for den inneholder en plakat om barns rettigheter.

Alle barn har rett til å gå på skole. Men hva skal de lære? Hva er en god skole? Det står også i barnekonvensjonen at alle barn har rett til å hvile og ikke minst å leke. Derfor har vi et stopp i løypa det det står: Ta deg en tur i sklia! Utstillingen er fargerik og leken og vi gleder oss til å se barna ta den i bruk.

Vil du finne svar på en av oppgavene i aktivitetsløypa må du ta en titt under sklia.

Aktivitetsløypen har blitt sendt til trykkeriet og den leveres på Fredssenteret senere i dag. Nå er det bare å finne plass til det på den gule disken i Ankomsthallen!

//Adeline Cuvelier, formidler//

Fredsprisvinnerne kommer og de tweeter!

Plutselig er vi inne i «Store Nobel-uke». Utstillingen begynner å ta form, planer for de nærmeste dagene spikres.

Vi er fire personer som sammen håndterer fredssenterets profiler i sosiale medier. Kirsti er redaksjonssjef, May Tone er hennes høyre hånd, Heidi representerer Salg- og markedsavdelingen og jeg er det digitale formidlingsalibiet. Vi har alle litt forskjellige vaner og bruksmønstre, hvilket betyr at vi fanger opp forskjellige ytringer i de forskjellige flatene. For å gjøre det enkelt har vi etterhvert utviklet noen føringer for hvordan vi forholder oss til de sosiale flatene:

1. det er lav terskel på å favorittmarkere og å RT relevant stoff og innhold
2. når vi skriver på Fredssenterets profiler praktiserer vi «spør en venn»: to hoder skal ha lest over (det meste) av det som går ut

En del innhold lages på forhånd i Sprout Social. Men noen ganger er det bare den gode gamle eposten som duger. Som i går kveld, da et av Kailash Satyarthis familiemedlemmer tweetet:

Off to Oslo for the @NobelPrize Ceremony. @k_satyarthi @NoChildLabour @kNOwChildLabour @fredssenteret pic.twitter.com/k1POMHOX0P

— Sudeep Mittal (@mittal_sudeep) 7. desember 2014

Det kom en notifikasjon opp på iPad’en jeg satt med i fanget. Hm. Jeg retweetet den fra Fredssenterets twitterkonto, men syns også det ville være naturlig å si noe tilbake. Noe hyggelig? En mail til de andre med et enkelt spørsmål: syns dere at vi skal si noe mer? En av tre svarer bekreftende. Vi spiller litt ball frem og tilbake om hvordan et svar kan se ut, luker litt i språket og blir enige om innhold og tone. Og vips:

@mittal_sudeep @k_satyarthi Nice picture:) Have a safe journey, we look forward to welcoming you all to Oslo! — Nobel Peace Center (@fredssenteret) 7. desember 2014

Og etterpå sitter en der med følelsen av å nesten ha hatt en dialog med en fredsprisvinner. Eller ihvertfall en i familien da…

//Thomas Røst Stenerud, formidler//

Ikke rom for produkter laget av barnehender

Årets fredsprisvinnere er sterke representanter for barns rettigheter. I museumsbutikken på Nobels Fredssenter arbeider vi hele tiden med å oppfylle Fredssenterets visjon, som er: Vi skal inspirere til fred. Det prøver vi å gjøre ved å fokusere på å føre produkter som på alle måter viser respekt for mennesker, dyr og natur.

I museumsbutikken på Nobels Fredssenter undersøker vi alltid om produksjonen til produktene er etisk forsvarlig.

 

Det er et selvsagt fokus at barnearbeid ikke skal benyttes i noe ledd av noen produksjon – hverken der vi utvikler produktene selv, eller hos de leverandører vi kjøper ferdige produkter av. Vi er svært opptatt av å gjøre alt vi kan for å sikre at all produksjon – egen eller andres, foregår på en måte som er etisk forsvarlig.

Hvordan kan vi vite med sikkerhet at varer vi tar inn er produsert etisk forsvarlig? Ved å jobbe med leverandører og produsenter vi kjenner godt, ved å skape gode og tette relasjoner med nye leverandører – stille direkte spørsmål, be om garantier, og så godt som det er mulig sørge for at produksjonen kan spores tilbake alle ledd, kan vi i hvert fall gjøre vårt beste for å sikre dette. Det hjelper veldig at mange av våre leverandører selv er spesielt engasjerte i disse problemstillingene, selv om det ikke gjelder alle.

 

 

 

 

 

 

 

 

For de av leverandørene våre som ikke har etisk produksjon som spesifikt fokusområde, er erfaringen likevel at de respekterer våre forespørsler og undersøkelser, selv om de nok av og til oppfatter dem som masete. Det må de jo få lov til. Og vi må fortsette å spørre, grave og stille krav. På sikt kan vi jo håpe at det fører det til at disse leverandørene også blir mer engasjert. Tildelingen av fredsprisen til Malala Youzafsai og Kailash Satyarthi inspirerer dem kanskje ytterligere?

//Caroline Thiis-Messel, butikkansvarlig//

Miniutstilling til våre sponsorer

Fredsprisutstillingen 2014 Malala og Kailash begynner å ta form i Fredssenterets største utstillingsrom. I år, som tidligere, lages det en miniversjon av utstillingen for noen av sponsorene våre. 

ABB og Telenor har bestilt en versjon til sine hovedkontor i Oslo. Telenor  sender i tillegg miniutstillingen ut til sine kontorer i Bangkok, Dhaka, Kuala Lumpur og Islamabad.

Illustrasjon av utstillingen sponsorene får vise frem.

Miniversjonen av Fredsprisutstillingen ankommer sponsorene slik at den kan monteres og stå klar til Nobelseremonien i Rådhuset begynner den 10. desember. På den måten får sponsorene ta del i feiringen av årets vinnere.

Vi er takknemlige for at våre hovedsponsorer og partnere deler vårt engasjement for vårt program hele året, men det er særlig hyggelig rundt Nobeldagene i desember.

Vi åpner Fredsprisutstillingen 2014 Malala og Kailash på Nobels Fredssenter 11. desember sammen med Hydro, og har blant annet invitert gjester fra ABB, Telenor og Norges Fotballforbund samt øvrige samarbeidspartnere og gjester til det.

Med miniutstillinger plassert rundt omkring i verden så får vi også invitert med oss ansatte på de ulike kontorene i feiringen.

// Inger Marie Bø, Markeds- og sponsorsjef //

En smakebit av Fredsprisutstillingene 2005 – 2013

I år er det tiende gang Nobels Fredssenter lager fredsprisutstilling. Og da kan man faktisk se tilbake på en hel rekke med unike fotoserier, og ikke minst mennesker. Oppdraget med å ta bilder av fredsprisvinnerne har vært en spennende jobb for de dyktige fotografene som har blitt utnevnt.

Bildet viser hvordan modulene i utstillingen vil se ut. Hver fredsprisutstilling vil ha en slik modell. Foto: Bolt designstudio / Frøystad+Klock

Til tross for praktiske omstendigheter som ofte kan kreve et kaldt hode og optimistisk innstilling, har de portrettert fredsprisvinnerne med varme, skjønnhet og med sitt eget kunstneriske preg.

Vi skal nå samle smakebiter fra alle fredsprisutstillingene våre, og har gleden av å ønske velkommen til en jubileumsutstilling fra 12. desember. Og har du ikke anledning til å se utstillingen på Nobels Fredssenter, kan sjansen by seg andre steder fra høsten av, når vi planlegger å sende utstillingen på turné.

De dyktige designerne i Bolt designstudio og Frøystad+Klock utformer en vakker og funksjonell vandreutstilling som vi ser frem til å dele med publikum.

//Jessica Angstreich, prosjektleder//

Utstillingsmodellen er klar!

Det er en stor dag når jeg endelig kan ta med modellen til Fredsprisutstillingen ned til Fredssenteret. Dette er det niende året jeg har fått lov til å jobbe med Fredsprisutstillingen. Mitt utgangspunkt er alltid: Hvilken type nysgjerrighet vil vi at publikum skal ha når de kommer inn i utstillingen?

Det er alltid en morsom og spennende prosess å komme fram til utformingen av utstillingen som helhet, hvilke elementer som skal være med, og hvor de skal plasseres. Hvilken fargepalett skal vi bruke, og hvilke materialer?

Detaljer fra utstillingsmodellen. Foto: Christine Lohre.

 

Da vi laget utstillingen om Obama [http://www.nobelpeacecenter.org/utstillinger/obama-a-call-to-action/] ville vi at publikum skulle komme på studiebesøk. Vi bygget et slags bibliotek, hvor publikum kunne fordype seg i de ulike temaene i utstillingen. Det ga rom for drøfting av sammenhengen mellom Alfred Nobels samfunnsengasjement og bøkene han leste, og hvordan Barack Obama har fordypet seg i de samme temaene i vår tid.

Utstillingen om Liu Xiaobo året etter [http://www.nobelpeacecenter.org/utstillinger/i-have-no-enemies/] hadde helt andre romlige utfordringer. Da laget vi en stor åpen plass som kunne minne om Den Himmelske Freds plass. Den hadde en himmel av kinesiske aviser over seg, avissider som ikke nevnte ham med et ord. Da var det fraværet av ord, fraværet av fredsprisvinneren vi ville ha fram. Vi illuderte et tomrom.

Skisser av utstillingen.

I år vil vi både gi publikum et nærbilde og få innblikk i det store bildet samtidig. Barns rett til utdanning og kampen mot barnearbeid. Det henger sammen. Jeg leste om en pakistansk gutt på tolv år , som var så stolt for han kunne fem hundre mønstersanger til teppeveving utenat. Jeg tenkte at med en sånn kapasitet kunne han bli hva som helst, programmerer, matematiker, musiker…

I forarbeidet snakket vi først om flyvende bøker. Men så tenkte jeg at flyvende boksider er som flyvende tepper.  Dette viser at tankene og ambisjonene er frie og kan være høye som himmelen. Med både flyvende boksider og flyvende tepper kan man illustrere mønstrene i tepper og ord og vise en parallell, en rikdom i fantasi og kreativitet.

 

De flyvende teppene i utstillingsmodellen. Foto: Christine Lohre.

De flyvende teppene vil både «fly» i taket og ha «landet» på gulvet. Foto: Christine Lohre.

 

Det bør være rom til refleksjon i å sitte på de flyvende teppene der hvor de har «landet» på gulvet. Eventuelt lytte til lydspor av møntersanger og lek. Det har vært viktig å snakke til mindre barn gjennom farger og en leken utforming. Og det bør være et godt rom for undervisning for ungdom.

Bildene til Lynsey Addario vil være utstilt langs alle veggene rundt sitteelementet i midten av rommet.

//Christine Lohre, scenograf og utstillingsdesigner// www.christinelohre.no

Rett fotograf på rett sted!

Endelig er nyheten om hvem som er årets fredsprisfotograf ute. I år har vi valgt å invitere fotografen Lynsey Addario og BBCs sjefskorrespondent Lyse Doucet til å skape fredsprisutstillingen sammen med oss.

Det er ikke mye vi kan forberede i forkant når det gjelder fredsprisutstillingen. Det er først når kunngjøringen kommer i oktober om hvem som blir årets vinner at vi kan gå i gang med arbeidet for fullt. Men ett ess har vi allerede i ermet på kunngjøringsdagen i oktober, og det er avtalen med en internasjonal stjernefotograf som står klar til å reise ut for å portrettere fredsprisvinnerne.

I år hadde vi i forkant engasjert Lynsey Addario, som er en amerikansk fotojournalist bosatt i London. Lynsey fotograferer fast for New York Times, National Geographic og Time Magazine.

I 2012 viste vi Lynsey Addarios billedserie ‘Veiled Rebellion’ i utstillingen «I Afghanistan». Her er hun på scenen under utstillingsåpningen. Foto: Sara Johannessen / Nobels Fredssenter

Da vi hørte navnet på årets fredsprisvinnere, Malala fra Pakistan og Kailash fra India, ble vi skikkelig glade. Ikke bare fordi vi syntes vinnerne var flotte, men vi jublet også over at vi allerede hadde Lynsey med på laget. For en mer passende fotograf enn Lynsey Addario tror jeg ikke vi kunne ha funnet!

De siste 14 årene har Lynsey fotografert kvinners liv i Sør-Asia; i Pakistan, India og Afghanistan. I 2000 reiste hun første gang til Afghanistan for å dokumentere livet under Taliban, og siden har hun besøkt landet jevnlig. I 2008 var hun i Swat-dalen, Malalas hjemsted hvor hun både fotograferte jenteskoler og talibaniseringen av Pakistan. Lynsey har også bodd og arbeidet flere år i India og kjenner landet svært godt.

Utstillingen «I Afghanistan» ble i februar 2012 åpnet av Lyse Doucet, er en av BBCs fremste korrespondenter. Lyse har som Lynsey arbeidet og rapportert fra Sør- Asia i en årrekke, og Lyse Doucet har også vært BBCs korrespondent i Kabul og Islamabad.
Foto: Sara Johannessen / Nobels Fredssenter

Som årets fredsprisvinnere er også Lynsey modig. I 2011 og 2012 var hun på Newsweek Magazines liste over ”150 Fearless Women”. I skrivende stund er hun på vei tilbake fra India, etter å fulgt Kailash Sathyarti på nært hold i over en uke. Vi gleder oss til å vise de nye fotografiene hennes til publikum om bare en måned! I mellomtiden kan du se tidligere bilder tatt av Lynsey på nettstedet: http://www.lynseyaddario.com

//Liv Astrid Sverdrup, utstillingssjef//

Befaring på Rådhusplassen

I novemberkulda står en hutrende gjeng og peker i alle retninger. For forbipasserende er det ikke helt lett å forstå hva som foregår. Forklaringen er at det er befaring på Rådhusplassen før Nobelfestlighetene i desember.

Bjørn Tumyr tegner og forklarer hvor scenen skal stå under Redd Barnas Fredsprisfest. Han jobber i Medvind, eventbyrået som lager Barnas Fredsprisfest sammen med Redd Barna.

Her er noen smakebiter fra samtalene:
– Husk, vi må holde oss minst fire meter fra trikkeskinnene!
– Kommer de byggematerialene nede ved Nesoddbåten til å være der i desember?
– Hvor skal det gjerdet til Nasjonalmuseets byggeplass egentlig gå?
– Hvor mange tusen barn kommer det egentlig til å være her?
– Kan våre gjester komme kjørende over plassen, eller må vi laste dem av et annet sted?
– Bussene kan parkere på den andre sida, der borte.
– Det kan være at SNG compound må dras lenger bort.
– Har vi strømuttak nok på denne sida av plassen?
– Vi tenkte at scenen skulle gå helt dit opp, går det bra for alle?
– Hvor skal plattformene til de utenlandske mediene stå?
– Barna kan komme inn fra denne veien, men når de går ut, må de gå den veien der.
– Pass dere for trikken!

Vi har gjennom årene lært at «SNG compound» betyr det området der de utenlandske tv-stasjonene har sendebilene sine, og at det også inkluderer de plattformene der programlederne står under direktesendingene.

I år lærte vi mange nye ting om innkjøring, trafikkflyt, støy fra byggeplasser, nye midlertidige kjøremønster i Oslo og kjørebaner for utrykningskjøretøy.

Rune Instebø fra Politiet har kontroll på hva som er mulig å gjennomføre og hva som må justeres litt på.

Nobeldagene representerer er et stort stykke logistikk som berører store deler av byen, og med mange parter involvert. Men nå er både Statsbygg, Rådhusforvaltningen, Politiet, Redd Barna, Medvind, NRK og Nobels Fredssenter i alle fall samkjørte på det aller meste som gjelder Rådhusplassen de innholdsrike dagene i desember når Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi skal motta sine fredsprismedaljer og få heder og ære.

Spennende og gøy for både fredsprisvinnerne og for byens befolkning, det blir det helt sikkert.

//Kirsti Svenning, informasjonsrådgiver//